La oss prise fruktbarheten, for den lar de snakkesalige slippe til [.NO #DLD]

Eller: Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Her: Trafikkdata og grådighet.

I dag har vi spesiell grunn til å være takknemlige for menneskelig fruktbarhet. Spesielt må vi takke justisminister Storbergets ektefelle for å ha medvirket til at mannen fikk anledning til å ta pappaperm akkurat nå. Uten en justisminister på pappaperm og med forsvarsministeren som vikar hadde vi nemlig ikke fått dagens oppslag i Aftenposten, med den betegnende tittelen "Faremo frykter hackere, men er samtidig ikke så bekymret".

Det interessante kommer først i tredje siterte svar på spørsmål, der vår vikarierende justisminister etter de obligatoriske floskelavleveringene med marginal sannhetsgehalt ('dette er ikke overvåking', 'vi styrker personvernet', osv) avslutter med

Det vil forbause meg mye om vi ikke også får en diskusjon om hvordan trafikkdata kan brukes kommersielt.

Vi skal huske på at Grete Faremo i sin forvisningstid fra politikken (hun forsvant fra justisministerposten i Torbjørn Jaglands regjering midt på nittitallet, etter bråket som oppstod da det viste seg at minst ett medlem av Lund-kommisjonen hadde vært under overvåking mens kommisjonens arbeid pågikk) var innom IT-bransjen, der hun antakelig må ha plukket opp tanken om adferdsdata som handelsvare. Det skulle ikke forundre om akkurat Faremos tidligere arbeidsgiver Microsoft ville være svært takknemlig mottaker av detaljerte oppplysninger om hvem som snakker sammen og skriver til hverandre, med noe nær komplette adferdsdata for hele befolkningen. Når kommersiell utnyttelse er bare en forsnakkelse unna, er det grunn til å spisse ørene.

Men for all del, i det perspektivet -- at motivene bak iveren for elektronisk brev- og besøkskontroll for hele nasjonen ikke er rent politiske, men også klart kommersielle -- avslører merkelig nok tilhengerne av det uspiselige direktivet mer menneskelighet enn noen gang før. Det handler kanskje helt enkelt om grådighet. Så er de kanskje ikke primært ute etter å ha kontroll på politiske motstandere likevel. De ønsker å selge detaljerte opplysninger om ditt og mitt privatliv til høystbydende, gjerne flere ganger til forskjellige aktører til hver sin pris.

Men før dataene kan selges eller på annen måte overlates til kommersielle interesser, er det avgjørende at dataene faktisk blir samlet inn. I dag er innsamling og oppbevaring av detaljerte trafikkdata i virkelig kommersielt interessant skala (les: Til: og Fra: med nøyaktig tidspunkt for all epost, samme for telefonsamtaler, men da supplert med posisjonsdata med brukbar oppløsning) ikke tillatt i Norge. Det er de enkelte operatørene som står for innsamlingen, og hvilke data som blir samlet inn, er styrt av hver enkelt operatørs faktureringsrutiner og driftstekniske hensyn.

Det lovforslaget som Arbeiderpartiet for tiden er alene om å gå inn for, forutsetter at større mengder adferdsdata enn noengang før blir samlet inn og lagret, og sannsynligvis vil man også ende opp med ett sentralt og ytterst attraktivt lagringssted. Lovforslaget legger riktignok opp til at utlevering av data fra det sentrale samlingsstedet skal være under domstolskontroll, men det er en smule påfallende hvor lite bekymret vår fungerende justisminister er for at brev- og besøkskontrolldataene skal komme på avveie.

Politiet har alltid hatt mulighet til å hente ut og reservere disse dataene når det er behov for det, sentral lagring vil gjøre det lettere å hente ut virkelig verdifulle data om deg og meg for de som ikke har skrupler med å gå bakveier til dataene. Samtidig vet vi fra de landene som har innarbeidet datalagringsdirektivet i nasjonal lov at direktivet helt klart ikke bidrar til å bedre oppklaringsgrad eller forekomst av kriminalitet, og at flere EU-land har kjent direktivet eller innføringslovene grunnlovsstridige. Men alt dette bekymrer tilsynelatende ikke vår fungerende justisminister. Kanskje neste datalagringslov vil gjøre det lettere å selge data om ditt og mitt privatliv over bordet.

Stortingsbehandlingen av datalagringsdirektivet innledes med høringer 7. og 9. februar. Se sakssidene på stortinget.no (med informativ samleside) for detaljer.

Ikke styrket personvern, men brev- og besøkskontroll for hele folket [.NO]

En ny dag og naturligvis enda et patetisk forsøk på nytale fra justisministeren. Pluss en interessant invitt.

[Another .no politics post, I'll be back with international-style geekery soonish]

Les gjerne Knut Storbergets magnum opus Vi styrker personvernet nå, og husk på å lagre det, slik at det bevares for ettertiden.

Når vi pålegger operatører som Telenor, Netcom og andre å lagre trafikkdata, så styrker dette personvernet, sies det.

Trafikkdata handler i praksis om hvem du snakker med. For de av oss som går rundt med mobiltelefon hele tiden, vil trafikkdataene også vise hvor vi har oppholdt oss på et gitt tidspunkt. Vanligvis ikke med samme nøyaktighet som GPS-sporingen i mobiltelefonen, men nøyaktig nok til at posisjonsdata fra telenettet allerede har vært brukt som bevis i straffesaker.

I dag logger og lagrer teleoperatører og internett-tilbydere de dataene som er interessante for faktureringsformål eller som gir saklig grunnlag for teknisk drift, vedlikehold og planlegging. Og i alle sammenhenger jeg er involvert, så kaller vi dette for nettopp overvåking. Datamaskiner er nemlig uhyre godt egnet til å ta unna arbeid som mennesker ville blitt anstrengt av å utføre. Og i sammenhenger som å sørge for at kunder blir fakturert for rett mengde trafikk, se utvikling over tid i for eksempel overført volum, teknisk diagnosearbeid på utstyr (for eksempel for å se hvordan det oppfører seg under stor last) og planlegging av endringer er slik overvåking faktisk både nødvendig og nyttig.

Men når fakturaene er betalt og analysene sluttført, er det ingen saklig grunn til å beholde dataene, og de blir slettet. Summer i regnskap og samleverdier for teknisk tilstand er alt vi trenger. Rådata overlates ikke til uvedkommende.

Men justisministeren liker altså ikke at vi kaller dette for overvåking, og jeg er glad vi får denne invitten til å være behjelpelige med å finne et mer presist uttrykk. Mitt forslag er, i all beskjedenhet:

brev- og besøkskontroll for hele folket

Dette er betydelig mer presist enn det noe ulne "overvåking", og vi oppnår samtidig å ta livet av forestillingen om at "Internett" er noe som eksisterer separat fra samfunnet. Det har nemlig aldri vært slik at datamaskiner og kommunikasjonen mellom datamaskinbrukere var noe som eksisterte utenfor samfunnet eller utenfor lovene vi må forholde oss til. I Norge har en helt dominerende del av befolkningen nettopp Internett som hovedkanal for kontakt med slekt, venner, kolleger og de fleste samfunnsfunksjoner.

Når alle våre trafikkdata blir registert og sammenholdt, blir vi i praksis utsatt for en grad av kontroll som ikke skiller seg vesentlig fra det vi ilegger vareteksfanger -- altså personer som holdes i forvaring på grunn av klar mistanke om straffbare forhold -- som skjerpende tiltak når det er fare for bevisforspillelse under etterforskning.

Jeg vil oppfordre justisministeren og andre debattanter til å ta fatt i dette terminologiskiftet. Først når vi diskuterer datalagringsdirektivet som innføring av elektronisk brev- og besøkskontroll har vi tatt steget over i en edruelig debatt med virkelighetsbasert terminologi.

Så får vi heller komme tilbake til de klart uttrykte ambisjonene om å lagre innholdet i kommunikasjonen senere, om historien faktisk gjentar seg som en tragedie.

---

Oppdatering 1: Petter Reinholdtsen minte meg på et interessant datapunkt: I Danmark, der EUs datalagringsdirektiv allerede er innbakt i lovverket, blir det lagret gjennomsnittlig mer enn åtti tusen dataelementer per danske per år som følge av datalagringsdirektivet. En opplysende artikkel finnes i norske Digi.no: Lagrer 82 000 DLD-poster per danske i år. Vel verd å lese for interesserte.