La oss prise fruktbarheten, for den lar de snakkesalige slippe til [.NO #DLD]

Eller: Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Her: Trafikkdata og grådighet.

I dag har vi spesiell grunn til å være takknemlige for menneskelig fruktbarhet. Spesielt må vi takke justisminister Storbergets ektefelle for å ha medvirket til at mannen fikk anledning til å ta pappaperm akkurat nå. Uten en justisminister på pappaperm og med forsvarsministeren som vikar hadde vi nemlig ikke fått dagens oppslag i Aftenposten, med den betegnende tittelen "Faremo frykter hackere, men er samtidig ikke så bekymret".

Det interessante kommer først i tredje siterte svar på spørsmål, der vår vikarierende justisminister etter de obligatoriske floskelavleveringene med marginal sannhetsgehalt ('dette er ikke overvåking', 'vi styrker personvernet', osv) avslutter med

Det vil forbause meg mye om vi ikke også får en diskusjon om hvordan trafikkdata kan brukes kommersielt.

Vi skal huske på at Grete Faremo i sin forvisningstid fra politikken (hun forsvant fra justisministerposten i Torbjørn Jaglands regjering midt på nittitallet, etter bråket som oppstod da det viste seg at minst ett medlem av Lund-kommisjonen hadde vært under overvåking mens kommisjonens arbeid pågikk) var innom IT-bransjen, der hun antakelig må ha plukket opp tanken om adferdsdata som handelsvare. Det skulle ikke forundre om akkurat Faremos tidligere arbeidsgiver Microsoft ville være svært takknemlig mottaker av detaljerte oppplysninger om hvem som snakker sammen og skriver til hverandre, med noe nær komplette adferdsdata for hele befolkningen. Når kommersiell utnyttelse er bare en forsnakkelse unna, er det grunn til å spisse ørene.

Men for all del, i det perspektivet -- at motivene bak iveren for elektronisk brev- og besøkskontroll for hele nasjonen ikke er rent politiske, men også klart kommersielle -- avslører merkelig nok tilhengerne av det uspiselige direktivet mer menneskelighet enn noen gang før. Det handler kanskje helt enkelt om grådighet. Så er de kanskje ikke primært ute etter å ha kontroll på politiske motstandere likevel. De ønsker å selge detaljerte opplysninger om ditt og mitt privatliv til høystbydende, gjerne flere ganger til forskjellige aktører til hver sin pris.

Men før dataene kan selges eller på annen måte overlates til kommersielle interesser, er det avgjørende at dataene faktisk blir samlet inn. I dag er innsamling og oppbevaring av detaljerte trafikkdata i virkelig kommersielt interessant skala (les: Til: og Fra: med nøyaktig tidspunkt for all epost, samme for telefonsamtaler, men da supplert med posisjonsdata med brukbar oppløsning) ikke tillatt i Norge. Det er de enkelte operatørene som står for innsamlingen, og hvilke data som blir samlet inn, er styrt av hver enkelt operatørs faktureringsrutiner og driftstekniske hensyn.

Det lovforslaget som Arbeiderpartiet for tiden er alene om å gå inn for, forutsetter at større mengder adferdsdata enn noengang før blir samlet inn og lagret, og sannsynligvis vil man også ende opp med ett sentralt og ytterst attraktivt lagringssted. Lovforslaget legger riktignok opp til at utlevering av data fra det sentrale samlingsstedet skal være under domstolskontroll, men det er en smule påfallende hvor lite bekymret vår fungerende justisminister er for at brev- og besøkskontrolldataene skal komme på avveie.

Politiet har alltid hatt mulighet til å hente ut og reservere disse dataene når det er behov for det, sentral lagring vil gjøre det lettere å hente ut virkelig verdifulle data om deg og meg for de som ikke har skrupler med å gå bakveier til dataene. Samtidig vet vi fra de landene som har innarbeidet datalagringsdirektivet i nasjonal lov at direktivet helt klart ikke bidrar til å bedre oppklaringsgrad eller forekomst av kriminalitet, og at flere EU-land har kjent direktivet eller innføringslovene grunnlovsstridige. Men alt dette bekymrer tilsynelatende ikke vår fungerende justisminister. Kanskje neste datalagringslov vil gjøre det lettere å selge data om ditt og mitt privatliv over bordet.

Stortingsbehandlingen av datalagringsdirektivet innledes med høringer 7. og 9. februar. Se sakssidene på stortinget.no (med informativ samleside) for detaljer.